Torsdag 1 september

Vi diskuterte de forskjellige bildeseriene og kommentarene gruppene hadde. De fleste hadde brukt en observerende rolle for ikke å influere/prege informanten, folk var redde for å prege resultatet. Vi ble da rådet til heller å være deltagende i handlingene som informanten drev med og prøve å skape et tillitsforhold og på denne måten få mer informasjon ut av informanten. Ved f.eks å vise at en er interessert i å lære fra informanten, vise empati, sammenligne egne erfaringer med informanten, dele kunnskap. Prøv å unngå etnosentrisisme.

Prøve å forstå deres verden på deres nivå, men man må likevel holde en distanse. Resultatet skal analyseres også...

En er alltid selektiv i hva en ser i feltarbeidet
En er alltid selektiv i analysen
Alt som er pos/neg. ladet på forhånd vil være en negativ faktor gjennom hele prosessen.

Det kan være forskjellige grunner til at folk vil være informanter. Rollen kan gi dem status(følelsen av status?), det kan være de er ute etter å bytte kunnskap (mange høyt utdannede folk i Norge/vesten). Det var også best å være veldig åpen om det du holdt på med, både i forhold til informantene og i disse tilfellene butikkene folk hadde vært innom (pga retail design og bedriftshemmeligheter).

Det ble snakk om identitet, hvordan dette var både inkludering og eksklusjon. En er lik noen og ulik andre, us and them. Hvem er du lik/ulik?