fredag 16.sept

”Tatovøren” av Bjørn, Lene og Hilde

En mann snakker med Lene og Hilde mens han tatoverer en legg... Temaene blir annonsert via tekst som deler opp filmen, motivvalgt osv...

Spørsmål etterpå:
Hva ble klippet vekk? Når sier han noe fornuftig... Ønske om å se han bare jobbe, evt prate med kunden (long shot) – det ville skape en følelse av å være der...

Prøve å ta tak i en konflikt: et behov el. mangel personen ønsker/trenger. Skaper dramaturgi, gjerne ta utgangspunkt i researchen, i dette eksemplet: skille mellom sjappe og studio, telefonene om intimfriseering og mc-mafiaen.

Folks identitet kommer gjerne fram i konflikter/ kultur er gjerne personlig ubevisst...(?)
Man må vite hvordan man ikke skal oppføre seg for å oppføre seg riktig...

Det ble spørsmål om hvordan dette kunne blitt utført i denne oppgaven, svaret var da at fokus kom som regel etterhvert. En drar ofte tilbake for å filme mer etterhvert. Fordelen med film er at alle kan se og tolke den, materialet er mer inkluderende

”Fiolinisten” av Kristine, Shelly og Øyvind

Vakkert fiolinspilling i introen, sort/hvitt, Fiolinisten ser i fra siden mens hun prater, det er også frekvenser der hun bare spiller, fokuset er på fingrene som går raskt over strengene...

Etterpå: Sort/hvitt gir et mer abstrakt uttrykk, rene og mer poetisk, ideen om det klassiske. Men folk vil ikke oppfatte det som en dokumentar men heller som noe mer regissert. Forslag fra Trygve var å skru på fargene når hun gikk ut i korridoren, der idyllen brytes (Kristiina: Korridoren minner om en fabrikk). Hun var bare en av mange talenter...

En måte å få informasjon på, er å se filmen sammen med informantene i ettertid og få forklaring på hva de egentlig gjør – kan få mye info på denne måten...

Bibliotekaren sitter å snakker om lunsjen, i bakgrunnen er det hyller med bøker, hun er middelalderene med briller og vide klær...

Hun legger ut i det brede om hvor fin lunsjen er, og hvor forskjellige folk det er som jobber der er. Før hun til slutt innrømmer at hun ikke har hatt felles lunsj siden ferien.... At alt det fine hun sa, kanskje bare var en myte... Hun snakket hele tiden om det høye faglige nivået og prøvde å presentere en normalitet. Hun nevnte også mange ting som ikke hadde vært nødvendig å nevne hvis ikke det hadde vært et konfliktområde, felles lunsj, skille mellom privat og jobb, piercing og tattoes osv...

Prøver å heve status, gjennom det nye bygget(?) Kanskje er jobben veldig kjedelig, mye rutine, kanskje ikke det de tenkte seg når de studerte...

Hva er innholdet?

Prøv å finne hvor det skurrer? Hele tiden er justering av sannheten, presentation of self...

Tenke på hvr en plasserer kameraet, nå så bibliotekaren opp på Joakim, bedre å være på samme nivå, alle burde sittet, samtidig som det viktig alltid å prøve å være foran, (være der før det skjer)

Folk liker å snakke om ting de kan, men vil gjerne ikke oppfattes som fagidioter...


”Produktdesigner” av Pål, Una og Sarah

Jobbet i Maya(3d), forklarte hvor enkelt og kreativt det var å jobbe i Maya, Maya vs. alle andre 3d programmer. Maya som en identitestmarkør, han var stolt av å være den første i Norge til å bruke maya. Kristiina: Fagidiot... fin duppeditt.

Hadde han en hemmelig kunnskap, nøkeelen til programmet som gjorde at han kunne jobbe kreativt og ikke bli hemmet av begrensningene, samtidig som alt gikk så raskt... En burde prøve å lage så mangefasettert portrett som mulig, men det var visst ikke så lett med denne fyren, ville bare snakke om programmet...

Konflikt som kunne tas opp: Hvorfor har han forkastet den tradisjonelle designprosessen? 3d studio er mye bedre enn Maya osv... Tirre dem så de forsvarer posisjonene sine


”Kyosho butikksjef” av Ina, Natale og Andreas

Var veldig i en selgerrolle, snakket om den dyreste og råeste av modellene sine. Var litt snakk om det å starte butikk, og om kona var interessert i dette osv...

Mulig konflikt kunne vært: hvorfor bare dyre originaldeler?, Vi fikk vite det at det meste av informasjonen hadde kommet etter at kameraet var skrudd av.

Ble snakk om kjønn, være verst i gata, voksen og barn (mandig å være barnslig). Før og nå? (hobby og jobb)

Må være kritisk til informanten, få frem usikkerheter, dette skaper troverdighet og menneskelighet...