torsdag, september 29, 2005

Torsdag 29.9

Om Marcel Mauss: The gift (1925)

Basert på andres empiri(undersøkelser).
Potlatch, kwakiuth indianerene, gaver/fester/offer som forsvarer høvdingens og stammens...? posisjon. Rivaliserende gavebytte – konkurranse

Polynesia
En mildere form for potlatch, gaveøkonomi:
Distribusjonen av goder foregår uten at det fastsettes en fast pris

Kontraktuelle gaver
- gis i store offentlige begivenheter
- juridisk bindende
- plikten til å gi, motta og gjengjelde ( hvis man ikke tar imot gaver, vil man miste sin mana(personens ånd))

Gavens ånd ”hau”
- sterkt knyttet til personer, klaner, jorden
- redskap for deres mana

Totale ytelser
- ting er besjelet
- å gi en gave er å gi en del av seg selv

Fortellingen og historien til gjenstanden blir gavens hau – jo lenger historie – større hau

Når giveren har gitt gaven, er den fremdeles hans = har taket på mottakeren

Ingen skarp skille mellom personer og ting, mana og hau blandes...

Å gi gaver og å ta imot gave – allianser, fellesskap

Forsinkelse i gjenytelsen (er nødvendig)
- stifter en diffus gjeld til giverne
- sosiale forpliktelser
- varige bånd

Mauss argumenterer mot utilitarisme(vinning og tap) og for sosialt fellesskap og opprettholdelse av sosial orden.


Levistrauss: Resiprositet: gjensidige forpliktelser som skapes gjennom utveksling av verdier (avhengighetsforhold mellom statuser)


Polanyi
Resiprositet
- egalitære småskalasamfunn
- Det sentrale distribusjonsprinsippet i gaveøkonomien: i høy grad sosial og økonomisk intergrert gjennom resiprositeten.

Redistribusjon
- føydale samfunn
- En sentral aktør mottar store ressurser fra sine undersåtter som han plikter å kanalisere tilbake.

Markedsprinsippet
- kapitalistisk samfunn
- kontraktsmessig og unipleks relasjon mellom utvekslerene
- et anonymt marked som bygger på generelle regler om kontraktsfrihet
- upersonlig samhandlingsform

I de fleste samfunn eksisterer de tre formene for dstribusjon side om side


Pierre Bourdieu (fr. Strukturalist/kultursosiolog) : Symbolmakt

Den sosiale praksisen ved å gi estetisk rang til ting er en form for konkurranse om symbolmakt mellom sosiale aktører. Symbolmakt er avgjørende i konstitusjonen og opprettholdelse av identitet. Det er til enhver tid de dominerende grupper som får godkjent sine interesser. Kultursymbolsk virksomhet foregår både i kulturlivet og i hverdagslivet. På denne måten kan det som oppfattes som den rette verdensorden fremstå som ”naturen”(doxa).

Kulturell kapital
- til noen måter å leve på er det knyttet mer kunnskap og prestisje enn de andre.
- Disse måtene å leve på utgjør den uutalte normen som andre levesett blir vurdert opp mot.

Habitus
- den kulturelle kapitalen kommer til uttrykk gjennom habitus
- Disposisjoner og følsomhet som mennesker har utviklet gjennom å løse praktiske oppgaver
- Habitus er en sosialisert kropp
- (tacit knowledge)

Doxa/opinion
Selvfølgeligheter ingen stiller spørsmålstegn ved, sider av det sosiale liv en ikke reflekterer over, motsatte av doxa er opinion...


Kristiinas film ”vi som har sett lyset”
Informantene var veldig fornøyd med filmen men idustridesignerstudenter var veldig provosert over den elitistiske og ”kunstneriske” selvgodheten deres...