Sist oppgave valgte vi (Joakim, Jørn og meg) å besøke en person som hadde mac, Stig.
Stig går 4 året på Ifid, er rundt 32 år og bor sammen med kjæresten og ei venninne.
Leiligheten var på Torshov, i en klassisk bygård. Trapperommet som møtte oss var slitt men rent. Leiligheten bestod av stue, kjøkken med dusj, bad, entre/gang og 2 soverom. De leide leiligheten billig (6000 tilsammen).
Når vi kom kokte Stig opp vann på vannkokeren, han pratet hele tiden mens han holdt på å finne fram tallerkener og kopper. Han passet på at tallerknene og koppene ikke hadde skår. Han lagde til kaffe på trykkanna og vi gikk ut i stua. Stua var med tregulv og gipsstukkatur i taket, møblene bestod av gamle tremøbler og noen ikeaskap, på veggene hang kunstfotografier og i vinduene var det masse planter. Det minnet meg om mine foreldres og deres venners hjem, som akademikerne i Gullestads tekst ”Hjemmet som moderne folkekultur”. Det virket lunt og trivelig.
Når vi kom inn i stua stod tven på, Simpson på tv3 og gammel blues strømmet ut fra høytalerne. Kjæresten satt og jobbet på en av to stasjonære Macer som stod på arbeidsbordet. Macene tok mesteparten av bordplassen, rundt dem var en del papir, et glass med skrivesaker, saks osv. bøker, Idog (mekanisk hund/robot) og en tekopp. Ved siden av bordet stod der en del pappkasser som de antageligvis ikke hadde fått pakket ut etter flyttingen, eller så var det arkivsystemet deres.
Hjemmet preges av å være bebodd av folk med høy kulturell kapital, de gamle møblene viser gjenbruk og nøkternhet som ideal, samtidig som det vitner om en stram økonomi, klassisk student. Macene er det flotteste og mest designede objektet i leiligheten, verktøyet som brukes i designarbeidet. Påvirker verktøyet resultatet?
Mens kaffen trekkes viser Stig oss 3d programmet han sitter å prøver å finne ut av (sketchup), han får ikke til å lage nøyaktige tegninger, men sier han tror han snart finner ut av det. Han har ikke hatt programmet så lenge. På spørsmål om det egentlig er noen forskjell på mac og pc, siden de fleste programmer leveres til begge plattformene, var svaret vi fikk at de beste 3d programmene ennå ikke var kommet på mac. Stig forklarte dette med at ingeniørene som for det meste stod for 3d modellene foretrakk pc, mens de kreative yrkene foretrakk mac. Spørsmål som burde dukket opp her var ”hvorfor har ikke du en pc da?” og ”bruker alle kreative yrker mac?”, men vi stilte dem ikke... Det virket iallfall som om han mente det var en kvalitetsforskjell og kanskje også et kreativt potensiale i macen. Nå må det sies at han bare hadde hatt macer opp gjennom tiden, det var en kontinuitet i bruken og historien rundt dem. På mange måter kan jo dette også forklareres rent praktisk, det å sette seg inn i et nytt type system, formattere gamle filer til nye formatet osv.
Gjennom besøket kommer også Stigs fascinasjonen for roboter og intelligent liv opp. Stig viser oss robotene sine og forklarer hvem som har laget dem. Han vet mye om designeren, en NASAforsker, og ”beam” filosofien bak robotene. Det virket som om han trivdes i rollen som pedagog i disse emnene, han pratet iallfall hele tiden.
Jeg vil påstå at en kan se en tingens ånd (Hau) i måten han betrakter robotene på. Historiene bak designprosessen var vel så viktig for hvordan han så på roboten som roboten i seg selv, en robot som for de fleste andre bare ville vært et leketøy. Han kunne vise til alle forgjengerne (som han hadde bygget selv etter oppskrift på nettet), og så i disse robotene et potensiale til noe mye større, en revolusjon. En revolusjon hvor robotene gjør det meste for oss. Dette var ikke et direkte ønske fra Stigs side, han så flere ulemper etiske og praktiske ved det, men fascinasjonen for den fremtiden var tydelig.
En kan spørre seg om det å holde seg oppdatert på og i tillegg drive med roboter kanskje kan få en til å føle at en driver utviklingen videre og dermed også er med på å skape fremtiden. Stig var veldig opptatt av at robotene skulle være nyttige, selv om de han nå hadde ikke var mer enn leketøy. De sosiale aspektene snakket han ikke om, men det var de som kom tydeligst frem gjennom besøket vårt, hvordan han lekte og kunne ”interagere” med disse leketøyene. I forhold til Bourdieu og spørsmål om symbolmakt, vil det å tilhøre en gruppe som vet mye om noe de fleste ikke vet noe særlig om, iallfall gir en følelse av symbolmakt. Jeg antar disse miljøene først og fremst kretser rundt NASA og på nettet, vi fikk ikke en følelse av at han tilhørte noe robotbyggelag eller lignende. Men det å være oppdatert på ting som skjer ute i verden viser iallfall at du er en oppegående person, og ikke begrenser deg til det du lærer på skolen og i miljøet rundt deg.
Fascinasjonen for roboter og teknikk viste seg også i designprosjekter han holdt på med. Han ville f.eks gjerne lage et prosjekt med søppelbøtteroboter som gikk rundt på skolen.
Gjennomføring av feltarbeid
I de forskjellige oppgavene var det mange problemstillinger som oppstod, i alle oppgavene følte jeg begrunnelsen en gav til folkene du intervjuet var den vanskeligste. I de fleste tilfellene visste vi ikke helt hva vi lette etter, samtidig som ingen av oss hadde så stor forståelse for hva antropologi var og aller minst en evne til å forklare det på en lettvint måte. Det å pushe grensene er heller ikke lett eller det å finne en kime til konflikt. I Stigs tilfelle var vi kanskje ikke helt på hugget, samtidig som besøkssituasjonen kunne blitt ubehagelig. Jeg tror begge oss syntes Stig og hans fascinasjon for roboter var interessant nok på et mellommennesklig plan. Under klippinga viste det seg at vi manglet en sterk konflikt, men jeg syns resultatet forsåvidt ble greit nok.
