Torsdag 29.9

Om Marcel Mauss: The gift (1925)

Basert på andres empiri(undersøkelser).
Potlatch, kwakiuth indianerene, gaver/fester/offer som forsvarer høvdingens og stammens...? posisjon. Rivaliserende gavebytte – konkurranse

Polynesia
En mildere form for potlatch, gaveøkonomi:
Distribusjonen av goder foregår uten at det fastsettes en fast pris

Kontraktuelle gaver
- gis i store offentlige begivenheter
- juridisk bindende
- plikten til å gi, motta og gjengjelde ( hvis man ikke tar imot gaver, vil man miste sin mana(personens ånd))

Gavens ånd ”hau”
- sterkt knyttet til personer, klaner, jorden
- redskap for deres mana

Totale ytelser
- ting er besjelet
- å gi en gave er å gi en del av seg selv

Fortellingen og historien til gjenstanden blir gavens hau – jo lenger historie – større hau

Når giveren har gitt gaven, er den fremdeles hans = har taket på mottakeren

Ingen skarp skille mellom personer og ting, mana og hau blandes...

Å gi gaver og å ta imot gave – allianser, fellesskap

Forsinkelse i gjenytelsen (er nødvendig)
- stifter en diffus gjeld til giverne
- sosiale forpliktelser
- varige bånd

Mauss argumenterer mot utilitarisme(vinning og tap) og for sosialt fellesskap og opprettholdelse av sosial orden.


Levistrauss: Resiprositet: gjensidige forpliktelser som skapes gjennom utveksling av verdier (avhengighetsforhold mellom statuser)


Polanyi
Resiprositet
- egalitære småskalasamfunn
- Det sentrale distribusjonsprinsippet i gaveøkonomien: i høy grad sosial og økonomisk intergrert gjennom resiprositeten.

Redistribusjon
- føydale samfunn
- En sentral aktør mottar store ressurser fra sine undersåtter som han plikter å kanalisere tilbake.

Markedsprinsippet
- kapitalistisk samfunn
- kontraktsmessig og unipleks relasjon mellom utvekslerene
- et anonymt marked som bygger på generelle regler om kontraktsfrihet
- upersonlig samhandlingsform

I de fleste samfunn eksisterer de tre formene for dstribusjon side om side


Pierre Bourdieu (fr. Strukturalist/kultursosiolog) : Symbolmakt

Den sosiale praksisen ved å gi estetisk rang til ting er en form for konkurranse om symbolmakt mellom sosiale aktører. Symbolmakt er avgjørende i konstitusjonen og opprettholdelse av identitet. Det er til enhver tid de dominerende grupper som får godkjent sine interesser. Kultursymbolsk virksomhet foregår både i kulturlivet og i hverdagslivet. På denne måten kan det som oppfattes som den rette verdensorden fremstå som ”naturen”(doxa).

Kulturell kapital
- til noen måter å leve på er det knyttet mer kunnskap og prestisje enn de andre.
- Disse måtene å leve på utgjør den uutalte normen som andre levesett blir vurdert opp mot.

Habitus
- den kulturelle kapitalen kommer til uttrykk gjennom habitus
- Disposisjoner og følsomhet som mennesker har utviklet gjennom å løse praktiske oppgaver
- Habitus er en sosialisert kropp
- (tacit knowledge)

Doxa/opinion
Selvfølgeligheter ingen stiller spørsmålstegn ved, sider av det sosiale liv en ikke reflekterer over, motsatte av doxa er opinion...


Kristiinas film ”vi som har sett lyset”
Informantene var veldig fornøyd med filmen men idustridesignerstudenter var veldig provosert over den elitistiske og ”kunstneriske” selvgodheten deres...

Torsdag 22.sept

Hanne Wilhjelm – ”barn i by”

Som eksempel på feltarbeid i arkitektur/urbanisme.
Kevin Lynch brukte fotografi som del av undersøkelsen av byen, et grid lagt utover byen, bile i hvert skjæringspunkt... Hanne Wilhjelm synes dette virket litt kjipt, men rent metodisk ga det henne et nytt syn på området...

Nytt prosjekt i 1997. Der hun lot barn ta egne bilder og de skrev tekster til bildene etterpå.
Hun brukte ikke bildene til seinere å intervjue barna (noe som er vanlig i Visuell antropologi og sosiologi), ønsket ikke et portrett av barna eller en undersøkelse av identitet...
Hun diskuterte bildene sammen med en gruppe arkitekter og fortolket resultatet etterpå...

Hun lurte også på hva dette fotografiet representerte? Var det motivet, retningen eller ståstedet det var tatt fra som var viktig... Fotoene er jo et utsnitt av virkeligheten, barnas formidling av deres virkelighet...

Bildene var avogtil tilbakeskuende (her var vi mye som små osv...). Bildet som fortelling om noe som har vært...

Hun lurte også på hvorfor det var så få bilder av ”stygge” ting – forklaringen hun kom med var at antageligvis er ikke folk vant med å ta bilder av stygge ting, sløse med film.

Det var spørsmål om ikke Hanne var synlig i bildene, og hun sa at selvfølgelig blir en delaktig gjennom distribusjon av kamera osv. pluss at kanskje barna leverte hva de trodde hun forventet... Hun prøvde å unngå å la skolen bli for knyttet til prosjektet slik at ikke det skulle være en faktor, så konteksten ikke skulle være konteksten...

Arkitektene var veldig bastante meninger om hva barn er og hva de er opptatt av... Så kanskje var her det interessante problemstillingen.

Hun snakket også om hvordan identitet reproduseres og forsterkes gjennom fotografiet.

Til slutt var det snakk om sammenblanding av politikk og estetikk, reklametårnene i oslo som Hanne oppfattet som ganske fine i visse kontekster. Hun var irritert over saken, måten tårnene var innført på og politikken, men at de var så stygge ville hun ikke være med på...



Timo Arnall - Investigating spatial annotation
http://www.elasticspace.com/

Snakket først om NFC – near field communication, teknologi som gjorde at mobiler kan lese tags de scanner. I Japan er det blitt så poplulært at de brukes som betalingsmiddel osv...

Viste oss flere eksempler på interaktive forsøk som semapedia (linking the encyclopedia to the real world)
og yellow arrow (gule piler du kan klistre på ting, pilene inneholder forklaring på hvordan seeren kan få forklaring på hvorfor pila er der den er – historiefortelling)

Timo har registrert og fotografert grafitti, stickers, posters osv for å se hvor utviklingen av spatial annotations går. Forskjellige kategorier som take-away information, lost and found, kommunikasjon og physical residue (avtrykkene de etterlater etter tid). Det var bare observerende undersøkelser han hadde gjort, men han planla mer deltagende undersøkelser, sette opp egne lapper, snakke med brukerne av oppslagstavler osv...


Interessante linker:
http://www.elasticspace.com/
http://www.urban-atmospheres.net/urbanprobes/
http://hciresearch.hcii.cs.cmu.edu/engaging_cities/
http://norway.yellowarrow.net/

fredag 16.sept

”Tatovøren” av Bjørn, Lene og Hilde

En mann snakker med Lene og Hilde mens han tatoverer en legg... Temaene blir annonsert via tekst som deler opp filmen, motivvalgt osv...

Spørsmål etterpå:
Hva ble klippet vekk? Når sier han noe fornuftig... Ønske om å se han bare jobbe, evt prate med kunden (long shot) – det ville skape en følelse av å være der...

Prøve å ta tak i en konflikt: et behov el. mangel personen ønsker/trenger. Skaper dramaturgi, gjerne ta utgangspunkt i researchen, i dette eksemplet: skille mellom sjappe og studio, telefonene om intimfriseering og mc-mafiaen.

Folks identitet kommer gjerne fram i konflikter/ kultur er gjerne personlig ubevisst...(?)
Man må vite hvordan man ikke skal oppføre seg for å oppføre seg riktig...

Det ble spørsmål om hvordan dette kunne blitt utført i denne oppgaven, svaret var da at fokus kom som regel etterhvert. En drar ofte tilbake for å filme mer etterhvert. Fordelen med film er at alle kan se og tolke den, materialet er mer inkluderende

”Fiolinisten” av Kristine, Shelly og Øyvind

Vakkert fiolinspilling i introen, sort/hvitt, Fiolinisten ser i fra siden mens hun prater, det er også frekvenser der hun bare spiller, fokuset er på fingrene som går raskt over strengene...

Etterpå: Sort/hvitt gir et mer abstrakt uttrykk, rene og mer poetisk, ideen om det klassiske. Men folk vil ikke oppfatte det som en dokumentar men heller som noe mer regissert. Forslag fra Trygve var å skru på fargene når hun gikk ut i korridoren, der idyllen brytes (Kristiina: Korridoren minner om en fabrikk). Hun var bare en av mange talenter...

En måte å få informasjon på, er å se filmen sammen med informantene i ettertid og få forklaring på hva de egentlig gjør – kan få mye info på denne måten...

Bibliotekaren sitter å snakker om lunsjen, i bakgrunnen er det hyller med bøker, hun er middelalderene med briller og vide klær...

Hun legger ut i det brede om hvor fin lunsjen er, og hvor forskjellige folk det er som jobber der er. Før hun til slutt innrømmer at hun ikke har hatt felles lunsj siden ferien.... At alt det fine hun sa, kanskje bare var en myte... Hun snakket hele tiden om det høye faglige nivået og prøvde å presentere en normalitet. Hun nevnte også mange ting som ikke hadde vært nødvendig å nevne hvis ikke det hadde vært et konfliktområde, felles lunsj, skille mellom privat og jobb, piercing og tattoes osv...

Prøver å heve status, gjennom det nye bygget(?) Kanskje er jobben veldig kjedelig, mye rutine, kanskje ikke det de tenkte seg når de studerte...

Hva er innholdet?

Prøv å finne hvor det skurrer? Hele tiden er justering av sannheten, presentation of self...

Tenke på hvr en plasserer kameraet, nå så bibliotekaren opp på Joakim, bedre å være på samme nivå, alle burde sittet, samtidig som det viktig alltid å prøve å være foran, (være der før det skjer)

Folk liker å snakke om ting de kan, men vil gjerne ikke oppfattes som fagidioter...


”Produktdesigner” av Pål, Una og Sarah

Jobbet i Maya(3d), forklarte hvor enkelt og kreativt det var å jobbe i Maya, Maya vs. alle andre 3d programmer. Maya som en identitestmarkør, han var stolt av å være den første i Norge til å bruke maya. Kristiina: Fagidiot... fin duppeditt.

Hadde han en hemmelig kunnskap, nøkeelen til programmet som gjorde at han kunne jobbe kreativt og ikke bli hemmet av begrensningene, samtidig som alt gikk så raskt... En burde prøve å lage så mangefasettert portrett som mulig, men det var visst ikke så lett med denne fyren, ville bare snakke om programmet...

Konflikt som kunne tas opp: Hvorfor har han forkastet den tradisjonelle designprosessen? 3d studio er mye bedre enn Maya osv... Tirre dem så de forsvarer posisjonene sine


”Kyosho butikksjef” av Ina, Natale og Andreas

Var veldig i en selgerrolle, snakket om den dyreste og råeste av modellene sine. Var litt snakk om det å starte butikk, og om kona var interessert i dette osv...

Mulig konflikt kunne vært: hvorfor bare dyre originaldeler?, Vi fikk vite det at det meste av informasjonen hadde kommet etter at kameraet var skrudd av.

Ble snakk om kjønn, være verst i gata, voksen og barn (mandig å være barnslig). Før og nå? (hobby og jobb)

Må være kritisk til informanten, få frem usikkerheter, dette skaper troverdighet og menneskelighet...

Torsdag 15. sept

Igår, onsdag 14. sept:
Vi diskuterte litt fram og tilbake hva som ville være interessant å filme. Ingen av oss kjente noen som egnet seg spesielt, men vi fant ut at bibliotekarene på Deichmans biblioteket kanskje ville være et fint intervjuobjekt. Vi gikk ned dit og gjorde et 30 min intervju med lederen på barneavdelingen.


Idag gikk vi igjennom det vi filmet igår, redigerte ned materialet fra ca 30 min til litt under 8 min, filmen kan ses på Joakim Formos blog http://homepage.mac.com/joakimformo/blog/B1359517036/index.html

Tirsdag 13. september

Vi møttes for å se igjen filmene fra forrige oppgave, det ble lagt vekt på hvor viktig utsnittet var, hvilke historier de forskjellige utsnittene ville gi...

Vår film, om ventende mennesker på busstoppet utenfor skolen: Det ble stilt spørsmål om vi ikke hadde fått mer ut av å zoome inn på personenes fjes istedetfor det utsnittet vi hadde tatt, som var uten zoom. Det ble mye fokus på bevegelsesmønsteret og ikke så mye det vi kanskje ønsket å vise. Det er kanskje bedre å forklare konteksten istedefor å etablere konteksten i videoen, iallfall på en så kort film.

Kommentar fra Kristiina: Utsnitt av hverdagen, utrolig at det er så mye bråk og trafikk, utrolig at vi ikke legger merke til det til vanlig. En blir oppmerksom på all informasjonen vi ikke tar inn til vanlig, en fin måte å se noe nytt i det hverdagslige.

Det ble mye snakk om køkulturen, iogmed det var en slags køkultur dem imellom. Hvor forskjellig den er fra land til land. På bussholdeplassen var det ingen synlig kø før bussen kom, da de som satt i midten da stilte seg først, antageligvis fordi de var først på holdeplassen eller fordi de tok initiativ først... Vi som var å filma følte veldig at de som venta på bussen lurte på hva vi holdt på med og om vi filmet dem. En av dem sendte iallfall ganske mange blikk på oss og kameraet. Dette kom desverre ikke alt for godt med på filme, det ble en situasjon der begge observerte hverandre. I en situasjon der de fleste observerer andre, ble disse selv observert, ganske åpenlys også...

Et innspill gikk på hvordan det ville vært å sette inn et fremmed element som en god stol el. Det går fint ann at et eksperiment er en del av undersøkelsen, hvilke reaksjoner får en av det?

Det vanskelige med å studere egen kultur som f.eks arbeidsplassen er at folk stusser på opplagte spørsmål du burde vite svaret på, da er det enklere ofte å være utenforstående og late som en er litt "dum", slik at de kan lære deg.


TACIT KNOWLEDGE - underbevisst kunnskap (kunnskap du har men ikke "vet " at du har)
Problemet en ofte møter når du studerer din egen kultur...

Vår neste oppgave er av mer deltagende art, ikke bare observerende som de andre gangene. Portrett av en person, inervju?

Hvordan finne en kultur?
Ofte geografisk bestemt, men i komplekse samfunn som vår er det verre. Folks kunnskap overlapper hverandre, finne de folkene som deler samme kunnskap, finne de via deres nettverk...
Finne cultural scenes - 2 el flere mnsk må dele kunskapen, ellers er det ikke en kultur.
Sosial situasjon - atferd en utenforstående person kan observere, men kan inneholde flere cultural scenes, køkulturen er en cultural scene - folk deler samme kunnskap om organiseringen osv av køen... Med en gang du får en forklaring med mnskenes egne ord hva som skjer, reglene og deres forståelse av situasjonen blir det en cultural scene...(?)

Det er enkelt og forstå enkeltpersoner, men det er overlappingene som definerer kulturen...

Å finne en cultural scene: Enkleste er å eliminere det en ikke skal se på (det finnes så mange ting å se på)

Oppgaven: Portrettfilm, ikke nødvendig med mye klipping..
Be personen om å velge en ting (kanskje aktivitet) og lag et portrett gjennom tingen. Fortell historie om tingen, hvordan den brukes, minner etc... mest mulig på deres premisser, stille dumme spm, være vår lærer. Ikke ta noenting for gitt... Gjør reasearch på forhånd vis det er nødvendig/har lyst... Finne en mening i tingene, de banale tingene personen vet, men ikke vet at han vet...

3-7 min film...

Oppgave 2

Lage en 3 min film. Kamera skal stå stille (på stativ..), ikke zoom, ingen redigering, ikke intervju, en scene som bare går...


Våre ideer gikk på alt fra bingohaller, bodene på youngstorvet og busstopp, forskjellige vinklinger og utsnitt...

Vi gikk for den siste, Joakim, Jørn og meg. Kanskje mest fordi det er en situasjon nesten alle kommer borti. En transitsituasjon hvor du er på vei fra et sted til et annet, en situasjon hvor du har mye dødtid. De fleste bruker tiden til å høre på musikk eller bare betrakte omgivelsene og menneskene rundt seg. En situasjon mange nok oppfører seg som en antropolog, hvor en har tid til å se hva andre gjør, og hvordan folk går osv... Det er også en situasjon folk fra forskjellige lag møtes, samtidig som ingen er på direkte hjemmebane...

torsdag 8 september

Startet dagen med en liten gjennomgang av ord og uttrykk fra sist gang.

Etnosentrisme: Tenke på sin egen kultur som overlegen, mer riktig. Bruk av målestokk, måle kulturer opp mot hverandre, din egen versus andres. Under innsamling av kunnskap er det viktig å ikke tenke etnosentrisk eller iallfall være klar over etnosentrismen - Alt som er positiv/negativt ladet på forhånd (i hodet ditt) vil virke forstyrrende for studier av sosial liv.

Unngå: selektiv observasjon og selektiv fortolkning.

Prøv å la informantens kunnskap veilede deg, bruk informantenes begreper

Etnografi: Beskrivelse av en kultur

Kultur: Kunnskapen mennesker bruker til å generere og tolke sosial atferd.

Deltagelse og innlevelse er viktig for å forstå en kultur, ikke bare observasjon eller bare deltagelse.

Forskjell på Emisk og Etisk

Emisk (informanten)

"the natives point of view"
erfaringsnært
subjektivisering
innside
fokus på mening

Etisk(antropologen)

observatør
erfaringsfjern
abstrakt fagspråk
utside

Torsdag 1 september

Vi diskuterte de forskjellige bildeseriene og kommentarene gruppene hadde. De fleste hadde brukt en observerende rolle for ikke å influere/prege informanten, folk var redde for å prege resultatet. Vi ble da rådet til heller å være deltagende i handlingene som informanten drev med og prøve å skape et tillitsforhold og på denne måten få mer informasjon ut av informanten. Ved f.eks å vise at en er interessert i å lære fra informanten, vise empati, sammenligne egne erfaringer med informanten, dele kunnskap. Prøv å unngå etnosentrisisme.

Prøve å forstå deres verden på deres nivå, men man må likevel holde en distanse. Resultatet skal analyseres også...

En er alltid selektiv i hva en ser i feltarbeidet
En er alltid selektiv i analysen
Alt som er pos/neg. ladet på forhånd vil være en negativ faktor gjennom hele prosessen.

Det kan være forskjellige grunner til at folk vil være informanter. Rollen kan gi dem status(følelsen av status?), det kan være de er ute etter å bytte kunnskap (mange høyt utdannede folk i Norge/vesten). Det var også best å være veldig åpen om det du holdt på med, både i forhold til informantene og i disse tilfellene butikkene folk hadde vært innom (pga retail design og bedriftshemmeligheter).

Det ble snakk om identitet, hvordan dette var både inkludering og eksklusjon. En er lik noen og ulik andre, us and them. Hvem er du lik/ulik?