Siste gang, torsdag 17/11

Vi lærte hva som egentlig skulle vært med i en rapport...

-Beskrive
-Klassifisere
-sammenligne
-forklare

se etter forskjeller og likheter


Kategorisering:
all kunnskap kan kategoriseres/organiseres i forhold til kategorier (iallfall når det gjelder uttalt kunnskap), hvilke likheter og ulikheter fins det.

Konflikt trenger ikke være så konkret som en krangel el. Det viktigst er å avdekke konfliktområdene (likheter/ulikheter)

Kommentarer fra andres rapporter:

"Det viktigste med feltarbeid er å pushe egne grenser og egne kategorier"

"Gjennom feltabeidet lærte jeg mest om meg selv"


Gjennom rapporten er det viktig å vise hvilke metoder du bruker og hvilke standpunkter du tar utgangspunkt i, objektivitet er umulig å oppnå, viktigere da å ha en transparens i teksten slik at resultatet leses i lys at dette. Redegjør for din synsvinkel...


Hvordan kategorisere:

Strukturelle spm. f.eks: Hvilke typer snø finnes det(Enuiter har 30 forskjellige navn på typer snø)
Attributt spm. f.eks: Hva er forskjellen mellom ny snø og gmmel snø? (forskjellene på kategoriene)

Rapport

Sist oppgave valgte vi (Joakim, Jørn og meg) å besøke en person som hadde mac, Stig.

Stig går 4 året på Ifid, er rundt 32 år og bor sammen med kjæresten og ei venninne.
Leiligheten var på Torshov, i en klassisk bygård. Trapperommet som møtte oss var slitt men rent. Leiligheten bestod av stue, kjøkken med dusj, bad, entre/gang og 2 soverom. De leide leiligheten billig (6000 tilsammen).
Når vi kom kokte Stig opp vann på vannkokeren, han pratet hele tiden mens han holdt på å finne fram tallerkener og kopper. Han passet på at tallerknene og koppene ikke hadde skår. Han lagde til kaffe på trykkanna og vi gikk ut i stua. Stua var med tregulv og gipsstukkatur i taket, møblene bestod av gamle tremøbler og noen ikeaskap, på veggene hang kunstfotografier og i vinduene var det masse planter. Det minnet meg om mine foreldres og deres venners hjem, som akademikerne i Gullestads tekst ”Hjemmet som moderne folkekultur”. Det virket lunt og trivelig.

Når vi kom inn i stua stod tven på, Simpson på tv3 og gammel blues strømmet ut fra høytalerne. Kjæresten satt og jobbet på en av to stasjonære Macer som stod på arbeidsbordet. Macene tok mesteparten av bordplassen, rundt dem var en del papir, et glass med skrivesaker, saks osv. bøker, Idog (mekanisk hund/robot) og en tekopp. Ved siden av bordet stod der en del pappkasser som de antageligvis ikke hadde fått pakket ut etter flyttingen, eller så var det arkivsystemet deres.
Hjemmet preges av å være bebodd av folk med høy kulturell kapital, de gamle møblene viser gjenbruk og nøkternhet som ideal, samtidig som det vitner om en stram økonomi, klassisk student. Macene er det flotteste og mest designede objektet i leiligheten, verktøyet som brukes i designarbeidet. Påvirker verktøyet resultatet?

Mens kaffen trekkes viser Stig oss 3d programmet han sitter å prøver å finne ut av (sketchup), han får ikke til å lage nøyaktige tegninger, men sier han tror han snart finner ut av det. Han har ikke hatt programmet så lenge. På spørsmål om det egentlig er noen forskjell på mac og pc, siden de fleste programmer leveres til begge plattformene, var svaret vi fikk at de beste 3d programmene ennå ikke var kommet på mac. Stig forklarte dette med at ingeniørene som for det meste stod for 3d modellene foretrakk pc, mens de kreative yrkene foretrakk mac. Spørsmål som burde dukket opp her var ”hvorfor har ikke du en pc da?” og ”bruker alle kreative yrker mac?”, men vi stilte dem ikke... Det virket iallfall som om han mente det var en kvalitetsforskjell og kanskje også et kreativt potensiale i macen. Nå må det sies at han bare hadde hatt macer opp gjennom tiden, det var en kontinuitet i bruken og historien rundt dem. På mange måter kan jo dette også forklareres rent praktisk, det å sette seg inn i et nytt type system, formattere gamle filer til nye formatet osv.

Gjennom besøket kommer også Stigs fascinasjonen for roboter og intelligent liv opp. Stig viser oss robotene sine og forklarer hvem som har laget dem. Han vet mye om designeren, en NASAforsker, og ”beam” filosofien bak robotene. Det virket som om han trivdes i rollen som pedagog i disse emnene, han pratet iallfall hele tiden.
Jeg vil påstå at en kan se en tingens ånd (Hau) i måten han betrakter robotene på. Historiene bak designprosessen var vel så viktig for hvordan han så på roboten som roboten i seg selv, en robot som for de fleste andre bare ville vært et leketøy. Han kunne vise til alle forgjengerne (som han hadde bygget selv etter oppskrift på nettet), og så i disse robotene et potensiale til noe mye større, en revolusjon. En revolusjon hvor robotene gjør det meste for oss. Dette var ikke et direkte ønske fra Stigs side, han så flere ulemper etiske og praktiske ved det, men fascinasjonen for den fremtiden var tydelig.

En kan spørre seg om det å holde seg oppdatert på og i tillegg drive med roboter kanskje kan få en til å føle at en driver utviklingen videre og dermed også er med på å skape fremtiden. Stig var veldig opptatt av at robotene skulle være nyttige, selv om de han nå hadde ikke var mer enn leketøy. De sosiale aspektene snakket han ikke om, men det var de som kom tydeligst frem gjennom besøket vårt, hvordan han lekte og kunne ”interagere” med disse leketøyene. I forhold til Bourdieu og spørsmål om symbolmakt, vil det å tilhøre en gruppe som vet mye om noe de fleste ikke vet noe særlig om, iallfall gir en følelse av symbolmakt. Jeg antar disse miljøene først og fremst kretser rundt NASA og på nettet, vi fikk ikke en følelse av at han tilhørte noe robotbyggelag eller lignende. Men det å være oppdatert på ting som skjer ute i verden viser iallfall at du er en oppegående person, og ikke begrenser deg til det du lærer på skolen og i miljøet rundt deg.

Fascinasjonen for roboter og teknikk viste seg også i designprosjekter han holdt på med. Han ville f.eks gjerne lage et prosjekt med søppelbøtteroboter som gikk rundt på skolen.


Gjennomføring av feltarbeid

I de forskjellige oppgavene var det mange problemstillinger som oppstod, i alle oppgavene følte jeg begrunnelsen en gav til folkene du intervjuet var den vanskeligste. I de fleste tilfellene visste vi ikke helt hva vi lette etter, samtidig som ingen av oss hadde så stor forståelse for hva antropologi var og aller minst en evne til å forklare det på en lettvint måte. Det å pushe grensene er heller ikke lett eller det å finne en kime til konflikt. I Stigs tilfelle var vi kanskje ikke helt på hugget, samtidig som besøkssituasjonen kunne blitt ubehagelig. Jeg tror begge oss syntes Stig og hans fascinasjon for roboter var interessant nok på et mellommennesklig plan. Under klippinga viste det seg at vi manglet en sterk konflikt, men jeg syns resultatet forsåvidt ble greit nok.

rapport

Oppgave til neste gang:
skrive rapport(analyse/oppsummering) over feltarbeidet. Trekke fram et eller flere aspekter og belyse det gjennom Bourdieu el. Gjøre refleksjoner over undersøkelsene vi har gjort... Sendes på mail til Trygve innen onsdag 16.11 kl 16.00.

gjennomgang torsdag 10.11

Vår film: Mac + robot (http://homepage.mac.com/joakimformo/blog/B1359517036/index.html)

Kommentar fra Kristiina var at filmen manglet en klassisk dramaoppbygning med vekt på konflikt eller en mangel som så ble oppfylt eller lignende. Og hun lurte litt på hva som var hovedtemaet – macen eller robotene? De sosiale relasjonene han bygde inn i tingene og teknologien, ville kanskje uansett vises?

Morgenrutiner:
En person snakker om sine morgenrutiner i begynnelsen av filmen, følger han deretter fra 6.20 til 8.05, 1,5 time med slumrefunksjonen på mobilen, dobesøk, dusj, tannpuss, kle på seg og voks i håret...

Positivt at det var mye longshot: ting skjedde i det tempoet det tok, dette gjør det lett å kjenne seg igjen. Dilemmaet hans er tiden som går om morgenen, dette er tydeligjort ved at klokka går hele tiden i hjørnet av filmen... Lurt å bruke kroppen og følge informanten istedefor zoom, skaper en nær relasjon...

Tattovering:
Filmen var et intervju med kona til tatovøren i Kunst med puls, ble lagt mye vekt på at Tatoveringer er av mange sett på som et tabu, og at mange dømmer dem med tatoveringer – tillegger dem egenskaper de ikke har. Lene og Hilde hadde håpet på en mer sint og engasjert informant men det viste seg at hun ikke lot seg opprøre av diskusjonen rundt sjappeproblematikken og om dette virkelig var kunst eller ikke (jobbe videre med tilbakemeldingen de fikk på oppgave 3). Men hun opptredde som pedagog og viste de eksempler på god og dårlig tatoveringer osv...

Kommentarer var at det kanskje kunne vært knyttet til symbolmakt osv. For selv om hun var opptatt av å vise hvor vanlig og fint osv. tatoveringer er, ligger det jo et opprør i det hele. Dette er ikke mainstream...

Kyosho selger
Følger samme selger som i oppgave 3, i en intervjusituasjon. Snakker om deler, priser og konkurranser Kyosho vinner. Selgeren opptrer veldig profesjonelt og nevner Kyosho i et sett.

Kommentarer fra gruppa som intervjuet var at selgeren var så imøtekommenede og profesjonell at det var vanskelig å dra på skikkelig, og prøve å provosere fram noe bra. Kristiines tips var da å få dem til å snakke om andre, og på en måten også fortelle om seg selv. Opptre profesjonelt og vær en kynisk drittsekk (Natales definisjon) akkurat som selgeren, dessuten kan en se det som et gjensidig forhold der du er kritisk og dermed hjelper selgeren til å ha et reflektert forhold til tingenes tilstand. Det er kanskje heller ikke så dumt å få fram fagidioten...

feltoppgave 4

Her er forslag til prosjektbeskrivelse/plan.


Vi Bestemte oss for å gjøre noe annet enn i feltoppgave 3. Den gangen valgte vi informantens yrkesgruppe (bibliotekar) som fokuspunkt, og snakket om noe allment. Denne gangen vil vi ha et objekt/produkt som fokuspunkt og skal prøve å klarlegge litt om sammenhengen det opptrer i og noe av kulturen rundt. Objektet er operativsystemet de har valgt (mac os). Hvorfor? Hvordan- og til hva og når brukes det? Er det sammenheng mellom personlighet og hvilket merke på datamaskinen som blir brukt?


Vi vil følge en "macbruker" hele morgenen, og evt formiddagen- fra han står opp, til han spiser lunch. Prøve å finne sammenhenger mellom produkt og daglilivet til personen. Hvordan ser det ut hjemme, hva er i bokhyllene, på veggene, på badet. Hvor/hvordan bor personen, vaner, måter å gjøre ting på etc. Vi vil ikke fortelle informanten eksakt hva vi fokuserer på.


MustCaptureList:
- frokostrutiner/ritualer
- kjøleskapet (utenpå og inni)
- interiør (møbler, vegger, bilder)
- annen teknologi i hjemmet (radio/tv/telefon etc...)
- informanten som jobber med maskinen sin.
- screenshots av desktopen, og av det virkelige skrivebordet.
- forklaringen på hvorfor de kjøpte en mac.


MayCaptureList:
- informantens egne kommentarer (voice-over, om vi får tid)


MÅL: å finne sammenheng mellom produkt og kontekst. Personlig eierskap/personalisering. Latente handlinger (ting som bare gjøres pr automatikk). Ting vi ikke visste at vi ikke visste. Rituelar og rutiner. Finne ut om valg av type datamaskin er bevisst - finns merkebevissthet på andre områder?
Politisk-/samfunnsbevisst?


Mulige spørsmål:
- hvem har mac? hva er en typisk mac bruker? (forklare "myten" macbruker)
- hvorfor bruker de mac?
- er mac "best"?
- hva fikk deg til å velge å kjøpe mac i stedet for pc?
- har du brukt/bruker du pc?
- hva gjør du med maskinen?
- er du en typisk macbruker? (forventet svar: nei, ettersom få vil være typiske?)
- forklar daglige rutiner. (hva, når, hvorfor?)

mandag 24.10

Forsov meg så halvparten av foredraget fikk jeg ikke med meg, men det var en dame fra Kulturell dialog som snakket om sykkelen i det nederlandske samfunnet og hvordan den på mange måter uttrykte deres identitet. Hvordan den nederlandske borgeren preges av borgerbegrepet og nederlanske verdier. På den enes siden skal du være liberal og ha stor frihet som individ men som borger være sosialt ansvarlig. Det er et ønske om det individuelle og kollektive samtidig...

Nederlenderes forhold til syklene sine:
- Merke uviktig (men det er nederlandsk)
- ”en vanlig sykkel” – svaret en får når en spør hvilken sykkel de har
- kjøpt brukt
- lite eller ingen vedlikehold
- likegyldig forhold til sykkelen sin

Det er en stor uformell sektor som omdistribuerer sykler kontinuerlig, sykler stjeles og selges igjen. Det er derfor bedre med en slitt gammel sykkel som krever liten økonomisk investering, det er først å fremst et krav om nytteverdi- at den virker og fører deg der du skal... Det er lite personlig eierskap iogmed en ofte ikke har sykkelen så lenge.

Hvorfor sykle?
- Det å sykle er enkelt, forutsigbart, raskt, uavhengig og fleksibelt
- Byens rom manifesterer en ideologi som favoriserer lokal orientering, konservering (Amsterdam har den største preserverte bykjernen i Europa(?)) og sosial egalitet = for å opprettholde dette må bilen holdes unna byens gater.

Sykkelen og staten
En grunn til sykkelens populæritet er nok den nederlanske sykkelforeningen som var en av få organisasjoner som var nøytral i forhold til protestantisme, katolisisme og ikke religiøse grupper. Nederland var på splittelsens rand på 20 tallet og sykkelforeningen var noe av det som samlet folket... Reklame som: Støtt nasjonen din, kjøp nederlandsk sykkel, sykkelen som symbol på felleskap og hvem ”vi” er...

Torsdag 6.10

God design?
Charlotte Bik Bandlien

Charlotte Bik Bandlien hadde tatt utgangspunkt i Bourdieus teori om symbolmakt og sett på Retrodesignbølgen i sin hovedfagsoppgave.

Hva er (var) retro?
Retrospektiv – tilbakeskuende, i dette tilfelle bare til 50-60 tallet og til dels tidlig 70-tall, modernisme, men ikke så mye 20-30 tallet (tidlig modernisme/funksjonalisme). Ting fra denne perioden eller ny design som er inspirert av perioden. Gjenstander som blir satt i produksjon igjen...

Charlotte undersøkte bruktmarkedet – gjenstanden fra denne perioden er mest retro, ekte, originalproduksjon...

Hvilke møbler blir ”klassikerne” og ”designikonene”? Design som er blitt klassifisert som viktige i designhistorien, og som er vist i de riktige magasinene, oppslagsverkene, plakatene... opplest og vedtatt god design...

Et eksempel fra butikken Bandlien jobbet i var Mauren av Arne Jacobsen. Denne var den originale designet som Arne Jacobsen selv foretrakk, med tre bein istedefor fire. Restaureringkompetansen, originalmerket og historien om designet økte verdien. Jo flere kunnskapsnivåer som krevdes for å ”forstå” gjenstanden og dens verdi, økte verdien. Også historien om innehaverens bestrevelser for å få tak i stolen økte verdien. Livshistorien til gjenstanden ble et viktig salgsargument...

Kontekstualiseringen av møblene
Alle butikkene var veldig like, minimalistiske med store hvite flater, naturmaterialer osv, en mye mer nåtidig kontekst enn en 50-talls kontekst. Det var også en museumsfunksjon i butikkene, ting stod på utstilling og hadde merkelapper med historien til gjenstanden. Det var også stilt ut Taschen oppslagsverk over designepokene som en demonstrering av kunnskap. En profesjonell estetisk sfære.

Butikkene gjorde seg også litt utilgjengelige, ofte ingen reklame annet enn produkter i magasiner, små skilt – må vite hvor de er. Iscenesetter seg selv gjerne i tidligere arbeiderstrøk, gentrifiserte områder, der de riktige kundene er – de med mye kulturell kapital, samtidig som leia ikke nødvendigvis er så høy- Søder, grünerløkka osv...

Kjøp og salg
Det var ikke nødvendigvis kjøp som gjorde at en hadde status men at en hadde en ekte dedikasjon, vite mye om gjenstandene, kjenne på stoffet osv...
Ved at innehaveren hadde valgt møblet fikk det også en verdi, Bandlien hadde en historie om hvordan innehaveren kjøpte et møbel av en annen butikk opp i gata for en slikk og ingenting og solgte den dyrt. Det var veldig riktig å ha de riktige kundene også – selge til de riktige kundene. De riktige kundene får gjerne kjemperabatter, kunstnere, tekstildesignere...

Inflasjon og devaluering av symbolverdi
Dysthes planet vs. ikea stolen
Ta avstand fra klassikerne, infisert av mainstream
Det flertallet syns er stygt er en god mulighet for å skille seg ut, og dermed vise den ”gode” smak for de med mye kulturell makt. Akkurat nå: en flørt med det folkelige, mye ornamentikk og barokk...

Antropologi i reklamebyrået, Bates, som Bandlien jobber i:
Hun mente selv at reklame ikke finner opp symbolbruken, men mener at mye av deres oppgave er å finne den og forsterke den, gjøre det mer tydelig...

Torsdag 29.9

Om Marcel Mauss: The gift (1925)

Basert på andres empiri(undersøkelser).
Potlatch, kwakiuth indianerene, gaver/fester/offer som forsvarer høvdingens og stammens...? posisjon. Rivaliserende gavebytte – konkurranse

Polynesia
En mildere form for potlatch, gaveøkonomi:
Distribusjonen av goder foregår uten at det fastsettes en fast pris

Kontraktuelle gaver
- gis i store offentlige begivenheter
- juridisk bindende
- plikten til å gi, motta og gjengjelde ( hvis man ikke tar imot gaver, vil man miste sin mana(personens ånd))

Gavens ånd ”hau”
- sterkt knyttet til personer, klaner, jorden
- redskap for deres mana

Totale ytelser
- ting er besjelet
- å gi en gave er å gi en del av seg selv

Fortellingen og historien til gjenstanden blir gavens hau – jo lenger historie – større hau

Når giveren har gitt gaven, er den fremdeles hans = har taket på mottakeren

Ingen skarp skille mellom personer og ting, mana og hau blandes...

Å gi gaver og å ta imot gave – allianser, fellesskap

Forsinkelse i gjenytelsen (er nødvendig)
- stifter en diffus gjeld til giverne
- sosiale forpliktelser
- varige bånd

Mauss argumenterer mot utilitarisme(vinning og tap) og for sosialt fellesskap og opprettholdelse av sosial orden.


Levistrauss: Resiprositet: gjensidige forpliktelser som skapes gjennom utveksling av verdier (avhengighetsforhold mellom statuser)


Polanyi
Resiprositet
- egalitære småskalasamfunn
- Det sentrale distribusjonsprinsippet i gaveøkonomien: i høy grad sosial og økonomisk intergrert gjennom resiprositeten.

Redistribusjon
- føydale samfunn
- En sentral aktør mottar store ressurser fra sine undersåtter som han plikter å kanalisere tilbake.

Markedsprinsippet
- kapitalistisk samfunn
- kontraktsmessig og unipleks relasjon mellom utvekslerene
- et anonymt marked som bygger på generelle regler om kontraktsfrihet
- upersonlig samhandlingsform

I de fleste samfunn eksisterer de tre formene for dstribusjon side om side


Pierre Bourdieu (fr. Strukturalist/kultursosiolog) : Symbolmakt

Den sosiale praksisen ved å gi estetisk rang til ting er en form for konkurranse om symbolmakt mellom sosiale aktører. Symbolmakt er avgjørende i konstitusjonen og opprettholdelse av identitet. Det er til enhver tid de dominerende grupper som får godkjent sine interesser. Kultursymbolsk virksomhet foregår både i kulturlivet og i hverdagslivet. På denne måten kan det som oppfattes som den rette verdensorden fremstå som ”naturen”(doxa).

Kulturell kapital
- til noen måter å leve på er det knyttet mer kunnskap og prestisje enn de andre.
- Disse måtene å leve på utgjør den uutalte normen som andre levesett blir vurdert opp mot.

Habitus
- den kulturelle kapitalen kommer til uttrykk gjennom habitus
- Disposisjoner og følsomhet som mennesker har utviklet gjennom å løse praktiske oppgaver
- Habitus er en sosialisert kropp
- (tacit knowledge)

Doxa/opinion
Selvfølgeligheter ingen stiller spørsmålstegn ved, sider av det sosiale liv en ikke reflekterer over, motsatte av doxa er opinion...


Kristiinas film ”vi som har sett lyset”
Informantene var veldig fornøyd med filmen men idustridesignerstudenter var veldig provosert over den elitistiske og ”kunstneriske” selvgodheten deres...

Torsdag 22.sept

Hanne Wilhjelm – ”barn i by”

Som eksempel på feltarbeid i arkitektur/urbanisme.
Kevin Lynch brukte fotografi som del av undersøkelsen av byen, et grid lagt utover byen, bile i hvert skjæringspunkt... Hanne Wilhjelm synes dette virket litt kjipt, men rent metodisk ga det henne et nytt syn på området...

Nytt prosjekt i 1997. Der hun lot barn ta egne bilder og de skrev tekster til bildene etterpå.
Hun brukte ikke bildene til seinere å intervjue barna (noe som er vanlig i Visuell antropologi og sosiologi), ønsket ikke et portrett av barna eller en undersøkelse av identitet...
Hun diskuterte bildene sammen med en gruppe arkitekter og fortolket resultatet etterpå...

Hun lurte også på hva dette fotografiet representerte? Var det motivet, retningen eller ståstedet det var tatt fra som var viktig... Fotoene er jo et utsnitt av virkeligheten, barnas formidling av deres virkelighet...

Bildene var avogtil tilbakeskuende (her var vi mye som små osv...). Bildet som fortelling om noe som har vært...

Hun lurte også på hvorfor det var så få bilder av ”stygge” ting – forklaringen hun kom med var at antageligvis er ikke folk vant med å ta bilder av stygge ting, sløse med film.

Det var spørsmål om ikke Hanne var synlig i bildene, og hun sa at selvfølgelig blir en delaktig gjennom distribusjon av kamera osv. pluss at kanskje barna leverte hva de trodde hun forventet... Hun prøvde å unngå å la skolen bli for knyttet til prosjektet slik at ikke det skulle være en faktor, så konteksten ikke skulle være konteksten...

Arkitektene var veldig bastante meninger om hva barn er og hva de er opptatt av... Så kanskje var her det interessante problemstillingen.

Hun snakket også om hvordan identitet reproduseres og forsterkes gjennom fotografiet.

Til slutt var det snakk om sammenblanding av politikk og estetikk, reklametårnene i oslo som Hanne oppfattet som ganske fine i visse kontekster. Hun var irritert over saken, måten tårnene var innført på og politikken, men at de var så stygge ville hun ikke være med på...



Timo Arnall - Investigating spatial annotation
http://www.elasticspace.com/

Snakket først om NFC – near field communication, teknologi som gjorde at mobiler kan lese tags de scanner. I Japan er det blitt så poplulært at de brukes som betalingsmiddel osv...

Viste oss flere eksempler på interaktive forsøk som semapedia (linking the encyclopedia to the real world)
og yellow arrow (gule piler du kan klistre på ting, pilene inneholder forklaring på hvordan seeren kan få forklaring på hvorfor pila er der den er – historiefortelling)

Timo har registrert og fotografert grafitti, stickers, posters osv for å se hvor utviklingen av spatial annotations går. Forskjellige kategorier som take-away information, lost and found, kommunikasjon og physical residue (avtrykkene de etterlater etter tid). Det var bare observerende undersøkelser han hadde gjort, men han planla mer deltagende undersøkelser, sette opp egne lapper, snakke med brukerne av oppslagstavler osv...


Interessante linker:
http://www.elasticspace.com/
http://www.urban-atmospheres.net/urbanprobes/
http://hciresearch.hcii.cs.cmu.edu/engaging_cities/
http://norway.yellowarrow.net/

fredag 16.sept

”Tatovøren” av Bjørn, Lene og Hilde

En mann snakker med Lene og Hilde mens han tatoverer en legg... Temaene blir annonsert via tekst som deler opp filmen, motivvalgt osv...

Spørsmål etterpå:
Hva ble klippet vekk? Når sier han noe fornuftig... Ønske om å se han bare jobbe, evt prate med kunden (long shot) – det ville skape en følelse av å være der...

Prøve å ta tak i en konflikt: et behov el. mangel personen ønsker/trenger. Skaper dramaturgi, gjerne ta utgangspunkt i researchen, i dette eksemplet: skille mellom sjappe og studio, telefonene om intimfriseering og mc-mafiaen.

Folks identitet kommer gjerne fram i konflikter/ kultur er gjerne personlig ubevisst...(?)
Man må vite hvordan man ikke skal oppføre seg for å oppføre seg riktig...

Det ble spørsmål om hvordan dette kunne blitt utført i denne oppgaven, svaret var da at fokus kom som regel etterhvert. En drar ofte tilbake for å filme mer etterhvert. Fordelen med film er at alle kan se og tolke den, materialet er mer inkluderende

”Fiolinisten” av Kristine, Shelly og Øyvind

Vakkert fiolinspilling i introen, sort/hvitt, Fiolinisten ser i fra siden mens hun prater, det er også frekvenser der hun bare spiller, fokuset er på fingrene som går raskt over strengene...

Etterpå: Sort/hvitt gir et mer abstrakt uttrykk, rene og mer poetisk, ideen om det klassiske. Men folk vil ikke oppfatte det som en dokumentar men heller som noe mer regissert. Forslag fra Trygve var å skru på fargene når hun gikk ut i korridoren, der idyllen brytes (Kristiina: Korridoren minner om en fabrikk). Hun var bare en av mange talenter...

En måte å få informasjon på, er å se filmen sammen med informantene i ettertid og få forklaring på hva de egentlig gjør – kan få mye info på denne måten...

Bibliotekaren sitter å snakker om lunsjen, i bakgrunnen er det hyller med bøker, hun er middelalderene med briller og vide klær...

Hun legger ut i det brede om hvor fin lunsjen er, og hvor forskjellige folk det er som jobber der er. Før hun til slutt innrømmer at hun ikke har hatt felles lunsj siden ferien.... At alt det fine hun sa, kanskje bare var en myte... Hun snakket hele tiden om det høye faglige nivået og prøvde å presentere en normalitet. Hun nevnte også mange ting som ikke hadde vært nødvendig å nevne hvis ikke det hadde vært et konfliktområde, felles lunsj, skille mellom privat og jobb, piercing og tattoes osv...

Prøver å heve status, gjennom det nye bygget(?) Kanskje er jobben veldig kjedelig, mye rutine, kanskje ikke det de tenkte seg når de studerte...

Hva er innholdet?

Prøv å finne hvor det skurrer? Hele tiden er justering av sannheten, presentation of self...

Tenke på hvr en plasserer kameraet, nå så bibliotekaren opp på Joakim, bedre å være på samme nivå, alle burde sittet, samtidig som det viktig alltid å prøve å være foran, (være der før det skjer)

Folk liker å snakke om ting de kan, men vil gjerne ikke oppfattes som fagidioter...


”Produktdesigner” av Pål, Una og Sarah

Jobbet i Maya(3d), forklarte hvor enkelt og kreativt det var å jobbe i Maya, Maya vs. alle andre 3d programmer. Maya som en identitestmarkør, han var stolt av å være den første i Norge til å bruke maya. Kristiina: Fagidiot... fin duppeditt.

Hadde han en hemmelig kunnskap, nøkeelen til programmet som gjorde at han kunne jobbe kreativt og ikke bli hemmet av begrensningene, samtidig som alt gikk så raskt... En burde prøve å lage så mangefasettert portrett som mulig, men det var visst ikke så lett med denne fyren, ville bare snakke om programmet...

Konflikt som kunne tas opp: Hvorfor har han forkastet den tradisjonelle designprosessen? 3d studio er mye bedre enn Maya osv... Tirre dem så de forsvarer posisjonene sine


”Kyosho butikksjef” av Ina, Natale og Andreas

Var veldig i en selgerrolle, snakket om den dyreste og råeste av modellene sine. Var litt snakk om det å starte butikk, og om kona var interessert i dette osv...

Mulig konflikt kunne vært: hvorfor bare dyre originaldeler?, Vi fikk vite det at det meste av informasjonen hadde kommet etter at kameraet var skrudd av.

Ble snakk om kjønn, være verst i gata, voksen og barn (mandig å være barnslig). Før og nå? (hobby og jobb)

Må være kritisk til informanten, få frem usikkerheter, dette skaper troverdighet og menneskelighet...